I virkeligheten er alle systemer i det menneskelige samfunn fiktive, og krever vår deltakelse for at de blir «faktiske». Sannheten er at vi er heldige nok til å være levende vesener på denne vakre planeten, og må lære å sameksistere med hverandre og naturen for å leve harmonisk og bærekraftig. Hvis systemene vi har skapt frem til dette punktet ikke gjør oss i stand til å leve i harmoni på denne planeten, så KAN vi endre dem.

For å få en ting på det rene; Det er INGEN nasjon, regjering, organisasjon, selskap eller eksternt vesen som har autoritet eller rett til å tvinge deg til noen handling eller måte å leve på som du ikke ønsker. Det er på tide å innse dette igjen; at det er en naturlov som kommer før ethvert system.

«Ethvert vesen har selvråderett, og kan velge fritt over sin egen kropp, sinn, ånd og liv.»

Mange mennesker har over lengre tid arbeidet for å etablere felles menneskerettigheter som er basert på naturlover. I 1948 etablerte FN en verdenserklæring om menneskerettigheter. Den originale FN-erklæringen finner du her.

«..anerkjennelse av den iboende verdigheten og de like og umistelige rettighetene til alle medlemmer av den menneskelige familien er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden.»

Vi bør nå være godt klar over at kapitalisme og sentralisert ledelse ikke har klart å skape et samfunn der disse rettighetene, inkludert naturlov, respekteres og opprettholdes. Ikke engang de mest lovende demokratier har klart å fungere virkelig demokratiske, på grunn av partiske-interesser.

Så hva er løsningen?

Hva slags system vil gjøre det mulig for menneskeheten å leve i harmoni mens vi respekterer naturlov og menneskerettigheter, på en slik måte at vi kan leve bærekraftig på denne planeten i overskuelig fremtid?

Det er mange modeller tilgjengelig, og mange små samfunn som er vellykkede. Økolandsbyer og permakultur samfunn over hele verden er gode eksempler på dette. The venus project utforsker også mulige løsninger, og ser ut til å være inne på noe med ressursbasert økonomi. The Ringing Cedars of Russia (Kin’s Domains & Dachas) & Ubuntu-bevegelsen er også gode eksempler som er verdt å nevne her.

For at et system skal erstatte gamle regjeringer trenger vi et sterkt fundament som fungerer universelt, samt beholder friheten for lokale områder til å styre seg selv (desentralisert). Det må være mulig å bruke hvor som helst, når som helst, av hvem som helst, uansett størrelse og potensielt hele verden (uavhengig og/eller i kontakt med hverandre). Forslag for hvordan dette er mulig utforskes på denne nettsiden.

I denne endringen er det også sterkt anbefalt å endre navnet og meningen med denne form for system. Da ordet Regjering faktisk betyr å regjere (den øverste og utøvende myndigheten i et land), som betyr at de som jobber i et slikt system kun utøver «jobb-beskrivelsen». Det er lett å tenke at ord og titler ikke har noe å si, men det har faktisk veldig mye å si da det skaper en definitiv definisjon av skapelsen vi deltar i. Så det vil være en viktig ting å endre sammen med hvordan systemet er bygd opp.

Consortium/Konsortium er et fint navn som kommer fra latinsk betydning av samfunnsliv.
Communalis/Kommunalis er også et fint navn som betyr felles, tilhørighet til fellesskapet.

Først må vi se på grunnloven, og hvordan den må forbedres slik at den ivaretar menneskerettigheter og selvråderett bedre.

Norges originale grunnlov som ble skrevet i 1814 er mildt sagt utdatert (ikke lenger gjeldende).

Grunnloven har såklart blitt endret en god del, men har den egentlig endret seg så mye?

Det er fortsatt(per 2024) hovedfokus på topp ned struktur hvor viktige avgjørelser taes av en liten gruppe mennesker, avgjørelse som kan påvirke hele befolkninger (ikke bare i Norge).

Dette mener vi er utdatert og har vist seg være sårbart for feil og korrupsjon av ledelsen (spesielt ved internasjonalt press).

Videre; selv om det i 2007 ble lagt med FN sine menneskerettigheter i grunnloven er det fortsatt en god del som kan forbedres. Flere mener det burde innføres utdypende punkter om menneskets selvråderett(individuelle suverenitet), frihet over egen kropp og liv; samt om naturens og dyrenes rettigheter.

Under «pandemien» ble mange menneskerettigheter brutt, i strid med vår egen Grunnlov, FN-konvensjonen, Barnekonvensjonen, Nürnbergkodeksen, Hyppokrates-ed og mange flere rettigheter. Hvordan kan vi sikre at dette ALDRI skjer igjen?

Dette er ikke første gang det blir etterspurt forsikring at menneskerettigheter blir opprettholdt (Ett eksempel er en artikkel fra 2010 i Aftenposten).

Kan vi forvente at stortinget gjør denne jobben?

Eller er det på tide at befolkningen endrer hvordan dette systemet fungerer og gjør jobben skikkelig?

En aktiv befolkning

Vi som befolkning kan ta mer ledelse og vi kan lage bedre systemer. Det kan bety at folkeråd kan erstatte stortinget og bli en mer dynamisk og tryggere lederskapsstruktur (se forslag på folkeråd).

Det vil si et folkeråd med kloke og kunnskapsrike mennesker som blir utvalgt av befolkningen til å veilede; men de kan IKKE håndheve avgjørelser på andre, eller på vegne av andre. De kan kun komme med visdom, idéer og forslag.

Så kan befolkningen stemme på disse forslagene om vi mener det er gode idéer (se forslag for stemmesystem).

Uavhengig av forbedringer i grunnloven vi skaper i tiden fremover, så er kjærlighet til vår planet og hverandre et av de sterkeste fundamentene vi kan ha. En mer aktiv befolkning som kommer sammen i solidaritet for å skape bedre systemer, løsninger og felles grunnlag nå og for videre generasjoner. Utforsk konseptene på denne siden og del videre slik at debatten kan få vind under vingene.

Forslaget som fremstilles er da følgende:

1. Revisjon av grunnloven og forsikringer om at rettigheter blir opprettholdt (med befolkningen delaktig).
2. Bytte ut stortinget med et Folkeråd (som kun rådgir, ikke TAR avgjørelser).
3. Innføre et stemmesystem som gir befolkningen den aktive makten.

Disse må gå hånd i hånd, og er faktisk ikke så vanskelig å få til; da de kun er tekniske løsninger som kan gjennomføres innen rimelig tid. Det krever ikke en stor omstilling av samfunnet for å få til dette, hva befolkningen vil stemme på videre avgjør hva slags omstilling som blir over tid.

Må vi stemme på absolutt alt da?

Nei, kun fellessaker som påvirker helheten (lokalt og regionalt).

Mange saker som angår selvråderett og personlig menneskerett, trenger ikke stemmes på.

Det vil si saker som vaksinering eller lignende emner kan ikke stemmes på; det kan aldri bli innført noen form for tvang på noen. Hva noen velger for sin kropp og liv er opp til dem og grunnloven skal beskytte helhetens frihet og rettigheter.

Ved slike utfordringer må det heller gjøres andre tiltak som å hjelpe befolkningen styrke immunforsvaret og dele bedre informasjon. Det vil mest sannsynlig bli strengere for legemiddelbransjen, og full informasjonsplikt på forhånd.

Andre saker som ikke kan stemmes på: Skal Norge bli med i EU?

Nei; hvorfor?

Fordi ingen har rett til å overskrive lederskapet/ansvaret for befolkningens avgjørelse til et eksternt organ (på vegne av andre).

Hvis vi stemmer på en politiker eller «EU ledere», kan det hende de har noen gode forslag innenfor temaer som vi er enige i, men så kan de ha andre forslag som vi synes er forferdelig dårlige. Vi må da ha retten til å si nei til hvert enkelt forslag, ikke akseptere en «full pakke» eller ingenting.

Å bli med i EU eller andre ordninger er en blandet pose, og selv om noen få av EU sine direktiver kan være positive for Norge og befolkningen, så kan det være mange flere direktiver som er forferdelig dårlig for Norge og befolkningen. Om vi skulle stemt på noe slikt, måtte det blitt å stemme på hver enkelt direktiv eller sak fremlagt av EU, hvor de først må veies opp mot Menneskerettigheter og mange andre viktige faktorer. Her kommer også folkerådet inn for å veilede.

Blir ikke dette for komplekst?

Verden er allerede kompleks, og befolkningen er stadig mer engasjert i å delta i viktige temaer, det er derfor tid for at systemene gjør det mulig. Det er ingen som kan representere DEG, kun du kan gjøre det selv. Hvor aktiv du selv ønsker å være i saker avgjør du selv, men retten og friheten skal alltid være der, også for videre generasjoner.