Framtidens ledelse?

Kan et mer dynamisk og sikkert folkeråd erstatte stortinget? Et folkeråd er ment for å veilede og dele visdom, ikke for å ta avgjørelser på vegne av befolkningen. Folkeråd som beskrevet her er tjenere for befolkningen og kan kun gi råd.

Sammen med sikre systemer for folkeavstemning kan dette være fremtiden for mange land. La oss utforske idéene.

Rådets Dynamikk

Her er hvordan slike råd kan struktureres for å sikre god ledelse, sunne ideer og råd som speiler befolkningens behov og ønsker.

Hver ide, sak eller prosjekt som kommer frem i enighet KAN befolkningen stemme på om de synes det er en god ide. Folkestemme systemet beskrives i egen artikkel.

“Tvil aldri på at en liten gruppe bevisste, engasjerte borgere kan forandre verden. Faktisk er de de eneste det noensinne har lykkes for. – Margaret Mead

1. Likevekt og likeverd

Rådet vil ha like mange kvinner som menn (50/50), og nye medlemmer i rådet vil komme i par (en kvinne og en mann). Helst om de er i ekteskap og har bevist at de er gode foreldre; da vil de ha et bedre grunnlag for å ivareta våre neste generasjoner.

2. Talking stick prinsippet

Alle medlemmene har lik stemme og får lik rett til å dele sine meninger og idéer. Når de er ferdig går «mikrofonen» over til neste person, og det vil være tidsrammer som sikrer at noen ikke holder igjen «talepinnen».

3. Syklus av tjeneste

Alle medlemmer som stiller som kandidat (med full transparens) blir stemt inn av befolkningen. For at fornyelse og naturlig bevegelse opprettholdes er strukturen som 2 spiraler som danser. Når et par (1 kvinne og 1 mann) er ferdig med sin tjeneste kommer et nytt par inn som har vist seg verdig. Enhver person kan tjene i maks 7 år om gangen, og må ihvertfall ha 3 år pause før de sender inn ny søknad som kandidat.

4. Rådets størrelse

Et folkeråd burde ha en øvre grense som speiler områdets størrelse, dette er for å sikre at alle medlemmer kan bli hørt i møtene. Lokale råd burde ikke være mindre enn 6 personer. De som har vært i rådet lengst leder møtet; kun for å sikre at samtalen holder seg til temaene og at «talepinnen» blir delt videre.

Rådet må bestå av medlemmer som har erfaring og dyp kunnskap innenfor viktige temaer som skal taes opp, og de burde helst utfylle hverandres svakheter.

5. Live video sending av alle møter

Alle møter vil ha live 360° video-sending som befolkningen kan se også i arkiv i ettertid. En agenda før møte og protokoll blir såklart også lagt ut offentlig sammen med video, lett tilgjengelig for alle.

Solidaritet

Folkerådets oppgave vil være å komme frem til løsninger på eventuelle utfordringer som samfunnet kan oppleve. De skal tilse at store saker som skal stemmes på; overholder naturlov, menneskerettigheter og naturvern. Dems formål er å bygge en bedre verden for alle som lever i samfunnet, og for videre generasjoner uten å degradere andre nasjoner eller relasjoner.

Alle i befolkingen kan legge frem saker og idéer som kan stemmes på av folket enten lokalt eller regionalt (se egen side for stemmesystem). Folkerådet kan fremme og forbedre disse sakene som allerede har fått medvind, eller komme med egen visdom og legge frem nye forslag. Uansett hvor sakene kommer fra er det befolkningen som stemmer på det (helst lokalt). Folkerådet kan ikke ta avgjørelser på vegne av befolkningen.

Del idéen

Forslagene presentert på denne nettsiden er idéer; potensielle løsninger for hvordan forbedre demokratiet. Vi ønsker ikke å degradere Kongeriket eller Stortinget, men ser at vi er i nye tider hvor bedre teknologi og kunnskap gjør det mulig å skape Ekte Direkte Demokrati, som oppfordrer til en mer aktiv befolkning. Dette vil avlaste de som har båret mye ansvar gjennom tidene.

En idé er som et frø; hvis vi vanner det, vil det gro. Vi ønsker med dette at idéene kan få en sjanse til å bli vurdert av befolkningen, så del gjerne videre.

En ny grunnlov

Norges originale grunnlov som ble skrevet i 1814 er mildt sagt utdatert (ikke lenger gjeldende).

Grunnloven har såklart blitt endret en god del, men har den egentlig endret seg så mye?

Det er fortsatt(per 2024) hovedfokus på topp ned struktur hvor viktige avgjørelser taes av en liten gruppe mennesker, avgjørelse som kan påvirke hele befolkninger (ikke bare i Norge).

Dette mener vi er utdatert og har vist seg være sårbart for feil og korrupsjon av ledelsen (spesielt ved internasjonalt press).

Videre; selv om det nå er lagt med flere punkter om menneskerettigheter er det fortsatt en god del som mangler. FN-menneskerettigheter omfatter mange flere punkter som enda ikke er lagt til i vår grunnlov; selv om Norge signerte erklæringen i 2007. Flere mener det burde innføres utdypende punkter om menneskets selvråderett(individuelle suverenitet), frihet over egen kropp og liv; samt om naturens og dyrenes rettigheter.

Blogginnlegg

Se blogg